AAAAAaaaaaaaaaa!

Jeg skal nå fortelle om de nesten 2 kanskje værste dagene i mitt liv! I går morges stakk Knerten av! Jeg skulle skifte på kattedoen, og bestemte meg for å gjøre det ute på trappa. Knerten har jo vært litt ute her før, men har aldri gått lengre enn ned trappa, så jeg tenkte det gikk bra å la han snuse litt rundt mens jeg bytta kattesanden. Jeg var litt uoppmerksom, så plutselig var han vekk. Jeg tenkte at han kanskje var rett rundt hjørnet og lot døra stå oppe. Så venta jeg. Og han kom ikke. Så måtte jeg reise på jobb og sa fra til Fredrik at han ikke hadde kommet inn enda og ba han om å sjekke om han fant han, ihvertfall si ifra til meg når Knerten kom inn igjen. Klokka 12 hadde han fremdeles ikke kommet inn. Da hadde han vært ute i nesten 5 timer.

Da jeg kom hjem fra jobb, gikk jeg en runde og ropte på han og lette oppe ved skogen, langs bekken, nede ved låven. Han var søkk borte. Svigemor var også med å lette, og vi spurte naboene om de hadde sett han.

Seinere på kvelden gikk jeg og Fredrik ut for å lete, og lette i naboenes hager og låver. Fremdeles ingen Knerten. Til slutt ga vi oss for kvelden, og det var en VELDIG trist Anniken som la seg den kvelden. Tror det må være første gangen jeg har grått meg i søvne! Må innrømme at jeg trodde det værste!

Så i dag hadde jeg igrunn gitt opp håpet. Kom hjem fra en lang dag på jobb og begravde meg selv på sofaen og sov for å slippe å tenke. Plutselig, da klokka nesten var midnatt, så hørte jeg at noen mjaua på trappa, og der sto han!!! JEG BLEI SÅ GLAD OG LETTA!!!!

Så nå skal jeg ikke slippe han ut på en stund iallefall! Det her vil jeg ALDRI oppleve igjen!

Verdens fineste pus!!